Stortingsvalg 2025 – fokus på skole og barnehage

Maren og Jørgen sammen med Rødt Steinkjer ved Bjørn Andersen og stortingskandidat Håvard Krogstad-Wiborg

Maktfordeling og demokrati er svært viktige emner i samfunnsfag, og ikke minst i livene våre overordnet sett. Malimo har et bredt utvalg materiell som forklarer den lovgivende makt, Stortingets arbeid, Stortingsvalg, norske politiske partier, utvalgte politikere og ikke minst kommunevalg. Bli bedre kjent med utvalget her og planlegg eget arbeid rundt norsk politikk, valg og demokrati. Les mer om dette her!

Å lære om demokratiet vårt er viktig, og så er det minst like viktig å lære at deltakelse er avgjørende for at samfunnet skal utvikles i den retningen man ønsker. Å stemme ved valg er ekstremt viktig. Likevel er det mange som lar være. Det er viktig å plante frø fra ung alder rundt betydningen av å være en aktiv bidragsyter i samfunnet. Hvem som styrer landet griper direkte inn i livene våre både i form av velferd, trygghet og ikke minst muligheter videre.

Malimo er naturlig nok opptatt av utdanningspolitikk og rammevilkårene for store og små i barnehage og skole. Siden Malimo ble til rundt 2015 har jeg brukt plattformen for å snakke høyt om at betingelsene er for dårlige. Det er beinhardt å jobbe i oppvekstsektoren nå. Ikke misforstå, det er mange gleder også, men disse veier ikke opp for mangelfulle ressurser, tidspresset og det faktum at svært mange ikke får den hjelpen de trenger.

Besøk fra politiske partier

I forbindelse med Stortingsvalget 2025 har vi lansert mye nytt materiell som nevnt over, og samtidig har vi invitert alle politiske partier rundt oss til å ta turen innom for en prat om livet i barnehagen og skolen. Vi ønsker å fremme fokus på oppvekst og finne ut mer om hva partiene står for, og hva de er villige til å prioritere. Det er fortsatt en del tid igjen til valget og flere partier skal ta turen innom, men vi har allerede hatt hyggelige, interessante og produktive besøk! Alle som følger med på hva vi i team Malimo holder på med vet at vi brenner for skole og barnehage! Møtene har gitt oss nyttig informasjon til alt politikk/valg-materiell, samt at partiene kan få løfte sine syn på oppvekst. Malimo formidler alle møter på likt grunnlag. Vi har et krystallklart verdigrunnlag som er tuftet i opplæringslov og formålsparagraf.

Maren og Jørgen sammen med Arbeiderpartiet Steinkjer ved Kristian Hovd Sjøli og stortingskandidat Vebjørn Gorseth

Viktige spørsmål fra barna selv

I tillegg til generell prat om oppvekst har vi formidlet fire viktige spørsmål til politikerne som har vært her. De har fått svare skriftlig, og jeg syns svarene er svært interessante og sier mye om holdninger, ønsker og planer for vår sektor videre. Spørsmålene kommer fra fire barn i alderen 6-13 år, og de har fått spørre om akkurat det de lurer på selv. Vi har satt dem inn i kontekst oppvekst og utdanning. Vi har bedt politikerne gi et meningsfylt og barnevennlig svar som barna faktisk får nytte av, samt en voksenvariant av samme svaret med litt mer informasjon. Se svarene under!

Besøk fra Rødt

Første parti som tok i mot invitasjonen var Rødt, Rødt Steinkjer ved Bjørn Andersen og stortingskandidat Håvard Krogstad-Wiborg. Vi hadde en lang og fin samtale om hvordan livet i barnehage og skole er, noe Håvard kjenner veldig godt siden han jobber i skole selv. Vi vil lære mer om hva de tenker om oppvekst og rammevilkårene til voksne og barn. Visste dere at Rødt ikke er prinsipielt i mot privatskoler som Montessori, men skiller på de som drives ideelt og de som drives kommersielt? Det visste faktisk ikke jeg! En misoppfatning oppklart der, altså.

Besøk fra Arbeiderpartiet

Vi har også tatt i mot besøk fra Arbeiderpartiet Steinkjer, representert av Kristian Hovd Sjøli og stortingskandidat Vebjørn Gorseth! Dette var et inspirerende og artig møte der vi fikk snakket mye om utfordringene i norsk skole og barnehage, og hvordan Arbeiderpartiet vil jobbe for å løse dem og løfte fellesskapet. Vi ga dem mye berettiget skryt for at regjeringen økte utstyrspotten til mer praktisk skole fra 127 millioner til 160 millioner kroner! Mer sånt! 🙂

Besøk fra Sosialistisk Venstreparti

Tredje parti på besøk var Trøndelag Sosialistisk Venstreparti, representert av stortingskandidat Gudrun Lidal og fylkestingsrepresentant Siv Furunes. Vi hadde en lang og engasjert prat om oppvekst, rammebetingelser, utfordringene de ansatte i barnehage og skole står ovenfor og ikke minst mulige løsninger. Vi ga SV skryt for å ha fått gjennomslag i revidert nasjonalbudsjett og med det kuttet barnehageregningen med 800kr i måneden. Det kommer godt med for mange familier! 200 millioner til ekstra ansatte i barnehagene gjennom øremerkede penger er sterkt. Etter denne samtalen vet vi at de vil stå på videre for oppvekstsektoren og samfunnet for øvrig!

Maren og Jørgen sammen med SVs stortingskandidat Gudrun Lidal og Siv Furunes på fylkestinget for SV.

Svar på barnas spørsmål

Svaret til barna står først, og så voksensvaret i kursiv.

Vegar 6 år - skolestarter

Gleder seg til å begynne i første klasse til høsten, men er spent på om det blir nok tid til å leke med vennene sine? Hva tenker ditt parti om at seksåringene er i skole vs. barnehage, og hvordan mener dere skolestarten skal være?

Håvard, Rødt: Rødt synes seksåringer burde få være mer i barnehagen, og begynne på skolen som sjuåringer. Da får man mer tid til å leke og lære i sitt eget tempo. Når man starter på skolen, skal det være mye lek og morsomme ting, ikke bare stillesitting og skriving.

Rødt vil ha skolestart for syvåringer igjen, fordi seksårsreformen ikke har virket slik man håpet. Mange seksåringer trenger mer lek, bevegelse og sosial utvikling før de får et skolepreg på hverdagen. For de yngste elevene vil Rødt ha en skolehverdag preget av lek, utforsking, fysisk aktivitet og praktiske arbeidsformer, ikke målstyrt teoriundervisning. Barnas behov må styre hvordan vi organiserer starten på skoleløpet.

Vebjørn, Arbeiderpartiet: Hei Vegar! Så spennende at du skal begynne på skolen til høsten! Jeg skjønner godt at du lurer på om det blir tid til å leke - og det skal det absolutt være. Når man er seks år, er det kjempeviktig å ha mye tid til å leke, være med venner og ha det gøy. Vi i Arbeiderpartiet mener at skole for seksåringer skal ligne litt på barnehage i starten - med mye lek og utforsking. Du skal lære nye ting, ja, men du skal også få tid til å være akkurat den du er.

Vi i Arbeiderpartiet mener at seksårsreformen ikke har blitt godt nok fulgt opp. Seksåringene ble flyttet fra barnehage til skole, men skolen ble i liten grad tilpasset barns utviklingsnivå. Derfor vil vi styrke de første skoleårene, med flere ansatte, mer lekbasert pedagogikk og tverrfaglige team som ivaretar barnas sosiale behov. Seksåringene skal få lære gjennom lek og utforsking. Målet er en trygg og myk overgang, ikke et brått skifte fra barnehage til skolehverdag.

Gudrun, SV: Hei Vegar. Jeg håper du fikk en god start i skolen din, og at du får tid til masse lek og gøy med de du går i klassen med. Du vil nok merke at skolen er annerledes enn barnehagen, men samtidig er det veldig spennende å få nye venner og bli kjent med nye voksne.

SV ønsker en skole som ivaretar de minste barnas behov for fysisk aktivitet og fri lek. SV vil ha en grundig evaluering av seksårsreformen, og intensjonene med seksårsreformen må innfris. Barna skal få et gratis, sunt måltid i skolen fordi mat er viktig for læring. Vi fremmer en mer praktisk og variert skolehverdag, med flere timer i praktiske og estetiske fag og kompetansekrav for undervisning i kunst- og håndverksfagene. SV vil også ha mer uteundervisning. Vi vil innføre en nasjonal rom- og utstyrsnorm som sikrer behovet for spesialrom i de praktiske og estetiske fagene. Det skal være nok voksne i klasserommet til å ivareta barnas behov for læring, lek og omsorg. SV ønsker nok lærere og flere yrkesgrupper inn i skolen. For de minste barna er det viktig at det er tilgjengelige voksne som sørger for at alle får bli med på leken.

Ida 10 år - skolens økonomi

Hvorfor er det så lite penger til skolene? Kommunal økonomi vs. statlige øremerkede tilskudd

Håvard, Rødt: Det er fordi staten gir for lite penger til kommunene. Rødt vil at staten skal gi mer penger som skolene kan bruke.

Kommunene har i dag for dårlig økonomi fordi de får for lave overføringer fra staten. Rødt vil øke kommunenes frie inntekter, styrke kommuneøkonomien og gjøre det mulig å ha nok lærere, miljøterapeuter, fagarbeidere, assistenter og annet personell i skolene.

Vebjørn, Arbeiderpartiet: Det spørsmålet har mange voksne også stilt seg, Ida. Vi mener at skolene må få nok penger, slik at det er plass til gode lærere, bøker og trygge skolebygg. Ofte får kommunene mange oppgaver, men for lite penger fra staten. Derfor jobber vi for at skolene skal få mer støtte fra staten - og at pengene faktisk skal gå til skolen.

Idas spørsmål peker rett på utfordringen i kommuneøkonomien. Arbeiderpartiet mener at kommunene må ha bedre økonomiske rammer for å kunne prioritere skole og oppvekst. I tillegg ønsker vi sterkere statlig medfinansiering - særlig når det gjelder viktige tiltak som tidlig innsats, spesialundervisning og bemanning. Vi er også åpne for mer målrettede statlige tilskudd, så pengene faktisk går til barna og skolen - ikke forsvinner i generelle kutt.

Gudrun, SV: Hei Ida, det er lite penger til skolene fordi kommunene ikke får nok penger fra staten. Når kommunene har lite penger så blir det mindre til alt kommunene skal gjøre for innbyggerne sine. Det er synd at skolene ikke får nok penger til å lage gode, trygge og artige skoledager for elevene sine.

SV ønsker å øke pengene til kommunene slik at lærernormen er minimumsnivå og at det skal være økonomisk rom for flere yrkesgrupper inn i skolen. Det kan være miljøterapeuter, assistenter eller spesialpedagoger.

Ingrid 13 år - voksentetthet

Hvorfor er det ikke penger til å ansette flere lærere? Og andre yrkesgrupper som skolen nå mister?

Håvard, Rødt: Fordi kommunen ikke får nok penger fra staten. Rødt vil gi mer penger til kommunene, så de kan ansette flere lærere og andre voksne som hjelper barna.

Mangelen på lærere og annet personell skyldes i stor grad svak kommuneøkonomi. Samtidig har New Public Management (NPM) og stykkprisfinansiering ført til at midler ikke alltid brukes på bemanning. Rødt vil avvikle NPM i skolen, øke de frie midlene til kommunene og sikre at pengene faktisk går til lærere, miljøarbeidere, spesialpedagoger, assistenter, helsesykepleiere og annet nødvendig personale.

Vebjørn, Arbeiderpartiet:Du har helt rett i at det mangler lærere mange steder. Og det er dumt, for alle elever fortjener voksne som har tid til å se dem og hjelpe dem. Vi i Arbeiderpartiet vil bruke mer penger på skole, så kommunene faktisk har råd til å ansette flere lærere - og også andre viktige voksne som helsesykepleiere, miljøarbeidere og assistenter. Skolen trenger flere voksne, ikke færre.

Arbeiderpartiet mener at alle elever har rett til nok tid med kvalifiserte lærere. Derfor må kommuneøkonomien styrkes, slik at kommunene faktisk har råd til å opprettholde og øke bemanningen i skolen. Vi ønsker også å styrke laget rundt eleven, med flere miljøarbeidere, spesialpedagoger og rådgivere. Når regjeringen og staten pålegger kommunene stadig flere oppgaver må det følge med finansiering slik at ikke pengene må tas fra skolen.

Gudrun, SV: Hei Ingrid, egentlig så har staten bestemt hvor mange lærere det skal være i skolen med en lærernorm. I de siste årene har mange skoler og kommuner brutt denne normen fordi kommunen har dårlig råd. Det har de egentlig ikke lov til og da får kommunen beskjed om det fra statsforvalteren. Når statsforvalteren sier at kommunen må fylle lærernormen skal kommunene ordne opp i dette. Vi mener at staten skulle gitt penger til nok lærere og i tillegg andre voksne uten at kommunen kan bestemme at de skal brukes til noe annet. I tillegg ønsker SV at det skal andre enn lærere inn i klasserommene også (for eksempel miljøterapeuter, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere, spesialpedagoger) Da tror vi at klassemiljøet og skolemiljøet blir tryggere og bedre, og da tror vi at barna lærer bedre.

Vetle 9 år - barn som strever

Det er mange barn som har det vanskelig på skolen, hvordan skal dere hjelpe dem? Todelt, mobbing osv. og så læringsmessig

Håvard, Rødt: Rødt vil at alle barn skal ha det trygt på skolen. Vi vil ha flere voksne som passer på at ingen blir mobbet, og som hjelper hvis man sliter med læringen. Skolen skal være et bra sted for alle.

Rødt vil ha en inkluderende fellesskole der alle elever opplever mestring og trivsel. Flere voksne i skolen (lærere, miljøarbeidere, spesialpedagoger, fagarbeidere, assistenter) er avgjørende for å forebygge og stoppe mobbing. Elever med funksjonsnedsettelser og andre med spesielle behov skal ha god støtte. Rødt vil fjerne unødig teoretisering, slik at skolen også gir rom for praktiske og estetiske ferdigheter. Vi vil erstatte dagens karakterpress og eksamenssystem med mer varierte vurderingsformer, slik at flere opplever mestring.

Vebjørn, Arbeiderpartiet: Takk for at du spør om det, Vetle. Det er veldig viktig. Noen barn blir mobbet, noen synes det er vanskelig å lære, og noen har det vanskelig hjemme. Vi vil ha flere voksne på skolen, slik at alle barn blir sett og får hjelp. Vi vil også at de voksne skal lære mer om hvordan man stopper mobbing og hvordan man kan hjelpe barn som strever. Alle barn skal føle seg trygge på skolen.

Vetle peker på en todelt utfordring - både med psykososialt skolemiljø og med læringsutfordringer. Arbeiderpartiet mener at alle elever skal oppleve trygghet, tilhørighet og mestring. Det krever både nok lærere og et sterkt lag rundt eleven. Vi vil øke innsatsen mot mobbing, styrke helsetjenesten i skolen og sikre at barn med lærevansker får tidlig og god hjelp. Ingen barn skal falle utenfor i skolen. Det handler både om rettferdighet og om å investere i framtida.

Gudrun, SV: Hei Vetle så bra at du tenker på de barna som ikke har det så greit i skolen. Det gjør SV også. Vi vil at skolen skal være inkluderende og det betyr at da må de voksne i skolen passe på så alle får være med, også må de ha tid til å oppdage de ungene som kanskje ikke har det så bra. Skolen må ha nok voksne til å oppdage de som har det vanskelig fordi det er da de får til å gjøre noe for å hjelpe de det gjelder. Det trenger ikke være læreren, kanskje er det noen andre voksne som barna heller vil prate med. Det er noen barn hvor det ikke vises så godt utenpå at de har det vanskelig, men heldigvis finnes det voksne som er kjempeflinke til å oppdage det uten at de behøver å si fra selv.

 

Vi takker for besøkene fra Rødt, Arbeiderpartiet og SV. Vi har åpne dører for andre partier som vil ta turen innom, både før og etter valget.

Artikkelen vil bli oppdatert med andre partiers svar til barna! ♥

PS! Bruk stemmeretten din!

Legg igjen en kommentar