Oppgavehefter med begreper fra samisk kultur og tradisjoner

Av Malimo-Maren |

Arbeidshefter A og B om samisk kultur og historie har blitt populære. De har historisk, geografisk og kulturelt innhold der man lærer mer om Sápmi, samenes bosetningsområde, Samenes nasjonaldag, ulike samiske språk, tradisjonell livsstil, nomadeliv i lavvo, reindrift før og nå, moderne livsstil, joik, gammel sjamanistisk religion, sjaman, runebomme, samiske folkedrakter, samiske årstider og behandlingen av samer i Norge. Disse heftene er tekstbaserte og har innholdsspørsmål til teksten.

Oppgaveheftene, som vist på bildet i dette innlegget, handler om hjernetrim og begrepstrening rundt samisk kultur. Det handler om over 60 begreper som alle er forklart, og som finnes som nøkkelord i oppgavene. Se aktuelle kompetansemål i artikkelen om arbeidsheftene.

Merk at både arbeidsheftene og oppgaveheftene finnes i to utgaver som komplimenterer hverandre:

Oppgavehefte type A, med litt mer tegneserielignende illustrasjoner
Oppgavehefte type B, med mer voksne illustrasjoner

Generelt sett kan man si at type A er egnet for yngre barn og elever på småtrinnet, mens type B passer både for denne førstnevnte gruppen i tillegg til mellomtrinnselever, ungdommer og voksne.

Oppgavetyper i oppgaveheftene

Oppgaveheftene vil komme for mange ulike emner og tema, og de vil ha noen variasjoner med tanke på oppgavetyper. Samtidig vil man se noen gjengangere på oppgavetyper:

Ordsøk: En klassisk oppgave der man har en ordbank med gitte nøkkelord som skal spores opp i et virrvarr av bokstaver i rutenettet på samme side.
Ord i ord: Ut fra et nøkkelord skal det lages nye ord. De trenger ikke å følge gitt tema, men man kan kun skrive ord med de bokstavene man har til rådighet i nøkkelordet.
Ordkjeder: flere nøkkelord står samlet i en ordkjede uten mellomrom. Oppgaven er å sette strek mellom ordene for å dele opp ordkjedene.
Ordkrøll og hemmelig kodeord: Første steg i oppgaven er å løse opp i ordkrøllene. Bokstavene har stokket seg. Alle ordene finnes i begrepsordlisten hvis man står fast (og i fasit). Bokstavene i de nummererte rutene skal føres inn i sine respektive ruter i det hemmelige kodeordet.
Kryssord: Klassisk kryssord med ord som skal føres inn vannrett og loddrett. Man får en beskrivelse av ordet og må tenke seg frem til hva det kan være. All informasjon står i begrepsordlisten.
Hemmelig setning: De hemmelige setningene har mistet bokstaver. Alle bokstavene som skal føres inn står under, og man må prøve å tyde seg frem til hva som skal stå hvor. Dette er krevende oppgaver, og man kan gjerne samarbeide.
Kodekryss: Kalles også kryptisk kryssord eller cryptogram. Det har ikke nøkkelord slik et klassisk kryssord har, men har i stedet tall i alle ruter. Hvert tall representerer en bokstav, så hvis man på en av de forhåndsutfylte feltene ser at A har tallet 7, kan man fylle inn A i alle ruter med 7. Ut i fra kontekst, ordlengde og bokstavrekkefølge kan man tyde seg frem til stadig flere bokstaver.