Stavelser sin rolle i leseflyt (syntaks)

Hvilken rolle spiller stavelser for leseflyt?

Stavelser er en viktig del av syntaks. Syntaks er reglene for hvordan ord settes sammen til setninger i et språk. Det handler om hvordan vi plasserer ord i riktig rekkefølge, slik at setningene gir mening. For eksempel sier vi på norsk "Jeg spiser eplet", mens det ville være feil å si "Spiser eplet jeg". Syntaks hjelper oss å forstå og lage setninger som følger språkets struktur, slik at andre kan forstå hva vi sier. Fonologisk syntaks er å trekke språklyder sammen til ord og skjer på lydnivå, altså på et lavere nivå før syntaks.

Hva er stavelser?

Stavelser er lydenheter som deler opp ord i mindre biter, og de påvirker fonologisk syntaks på lydnivå og syntaks på ord- og setningsnivå, fordi de hjelper oss å bygge opp og forstå ordene vi bruker i setninger, og hvordan lydene opptrer med hverandre i enkeltord. Selv om stavelser først og fremst handler om lyd, spiller de også en rolle i syntaks ved å bidra til rytmen og flyten i setningene. Når vi setter sammen ord i en setning, kan antall stavelser påvirke hvordan setningen oppfattes, og språkets syntaks sørger for at disse ordene står i riktig rekkefølge og form. For eksempel kan et ord som "katten" ha to stavelser (katt-en), og syntaksen bestemmer hvordan det skal brukes riktig i en setning, som i "Katten løper raskt", heller enn "løper raskt katten". Slik hjelper stavelser oss med å uttale og forstå ordene, mens syntaksen hjelper oss å plassere dem riktig i setningen.

Hva er fordelene med å jobbe med stavelser?

Leseøving og aktiviteter med fokus på stavelser er svært nyttig for barn som skal utvikle god leseflyt. Når de lærer å dele ord opp i stavelser, blir det lettere å lese ord trinnvis, spesielt lengre og mer komplekse ord. Dette har flere fordeler:

• Forbedret ordgjenkjenning: Ved å bryte ned ord i stavelser, kan elevene gjenkjenne deler av ord de allerede kjenner, noe som gjør det enklere å lese hele ordet raskere.
• Bedre uttale: Stavelser hjelper elevene å uttale ord korrekt, siden de fokuserer på de enkelte lydene og rytmen i ordet.
• Støtte for leseforståelse: Når elevene ikke bruker all energi på å avkode ord, kan de fokusere mer på innholdet i teksten, noe som øker forståelsen.
• Økt leseselvtillit: Etter hvert som stavelsetrening forbedrer leseflyten, blir elevene mer trygge på egne leseferdigheter.

Samlet sett hjelper trening med stavelser elevene til å bli mer flytende og effektive lesere, noe som igjen støtter videre læring i alle fag. Malimo sin oppfatning er at det er nyttig å arbeide med stavelser i tekst (klappe stavelser mens man leser for eksempel), men samtidig ikke å hovedsakelig stavelsesinndele tekster. Strengt tatt bør det jobbes med stavelser også høyere opp i klassetrinnene enn sjuende klasse, for det er som regel alltid noen elever som sliter mer med lesing enn andre i en klasse.

Materiell med stavelseslesing - hvem er dette egnet for?

For elever med uttaleproblemer er det svært nyttig å arbeide med leseøvinger. Disse leksjonene fokuserer på øving av enkeltlyder slik som en logoped ville gjort. I disse leksjonene finner man tekster som er stavelsesinndelt fordi det er uttaleproblemet man fokuserer på. I dette materiellet får man også lydkort, samt at det finnes stavelseslotto. Er elevene tidlig i løpet holder de fortsatt på med bokstavinnlæring, og senere i løpet hvis det er snakk om avkodingsvansker og at man henger etter i leseopplæringen så anbefaler vi ikke stavelseslesing.

Hvorfor deles ikke flere tekster inn i stavelser?

Vi kommer ikke til å legge inn stavelser i øvrige tekster, eller i våre lesekursleksjoner, fordi vi mener det ikke er hensiktsmessig og kan i enkelte tilfeller hemme leseutviklingen. Vi har erfart at det kan være forstyrrende for å øve på lesing/leseflyt/syntaks. Ordene blir delt opp, og elevene ser ikke ordene som rene ord uten andre forstyrrelser. Dette kan påvirke elevens ortografiske lesing negativt. I våre lesekurs skal man klappe stavelser og bruke rytme som en del av arbeidet, men ordene vises i sin helhet. Man klapper stavelser mens man leser ved behov, og kan gjerne løse oppgaver for å dele inn ord i stavelser for å vise forståelsen rundt stavelsesarbeidet.

Hvis elevene ikke får til syntaks selv er det dette man må jobbe med og da helst med enkeltord eller korte setninger med lydrepetisjon som «Ola ser sol» og liknende, ikke i lengre tekster. De vil slite med å få med seg innholdet i tekster hvis de ikke kan syntaks, for fokuset til eleven vil være på det tekniske og ikke det innholdsmessige. Oppfatningen vår for at en tekst skal leses og øves på i leseopplæringen er at den bør være 80-90% lett. En intensiv lesekurstekst skal være ca. 80-85% lett. Ikke mer enn 20-15% av ordene skal oppleves vanskelige (der eleven må stoppe opp og lese ordene grundig, klappe stavelser mens de leser for å komme videre osv.). og når de er ferdige skal ca. 90-95% være lett. Da har eleven utviklet lesingen og automatisert de fleste av de vanskelige ordene, og kan lese disse med flyt. I våre intensive lesekurs er det derfor ikke lagt opp til å brukes med elever som sliter med syntaks, det er for vanskelig for dem og de må tilbake til enkeltord og den type øving.

Lydøvinger for utvikling av syntaks

Det finnes mye materiell som fokuserer på lyd og lydøvinger. Her kan du finne en egen kategori for lydøvinger og lydspill. Der finner du blant annet en samlepakke med leseøvinger og lydøvinger som går direkte mot øving av enkeltlyder. Det er en arbeidsmåte logopedene gjerne jobber med spesielt opp mot uttale, der elever som av ulike grunner ikke klarer å forme lydene riktig i munnen får god øving. Det kan være elever med ganespalte, skader i munn og tunge, eller for eksempel elever med Downs syndrom som har et helt annet utgangspunkt for utvikling av muskulatur i munn, lepper og tunge. Dette er ikke leksjoner for å styrke lesingen i leseopplæringen og inngår ikke i helhetslesingens ABC-fase, men er en ren lydtrening og identifisering av enkeltlyder og stavelser.

I tillegg finnes det en egen kategori for munnmotorikk, sammensatte lyder, diftonger og bokstavlyder - uttale. Anbefaler også å se på paraplykategorien der alle disse ligger, nemlig språkutvikling.

Flere tips til egnede lesetekster

Det finnes Alfabethefter som baserer seg på ord-bilde-forhold, og kan være gode alternativer til 90%-hefter. Oppgavene til Alfabetheftene følger samme oppskrift som lesekursenemed helhet-del-helhetslesingens ABC-fase til Jørgen Frost. Etter dette igjen blir neste nivå Monsterlesing, og så LesABC - de finnes samlet i en stor samlepakke. Lesebok START er også gode 90%-hefter med tre nivå + pekebok/snakkebok. Lesebok FAKTA og Lesebok FIKSJON har opp til sju nivå, der kan man finne mye lesestoff ut i fra elevens nivå. Tekstene har LIKS-beregning så når du vet ferdighetsnivået til eleven blir det enkelt å finne flere tekster på samme nivå innen ulike tema. Disse har ingen ABC-fase men er perfekte til mengdetrening.

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker tips til mer lesemateriell! 🙂