Lesestrategier ved lesevansker og ellers
Gode lesestrategier er viktig for alle lesere - og særlig for elever med dysleksi eller generelle lese- og skrivevansker. Statistikk viser at 5-8% av befolkningen i Norge har dysleksi. I tillegg har ca. 20% av elevene i skolen generelle vansker med lesing og skriving. Det berører mange!
I dette innlegget vil du finne en voksende samling med forslag og tips, kanskje noen passer for dere? I tillegg har vi et omfattende materiell rundt tekstarbeid, med fokus på lesestrategier, innhold og sjanger. Svært mange maler (også mange redigerbare) som vil være tidsbesparende i skolen. Vi har også en voksende serie som heter Kortlesing FIKSJON med korte tekster i ulike sjangre med tilhørende oppgaver innen sjanger, plot og lese- og skrivestrategier.
Lesestrategi 1: Forhåndsvisning av tekst
La eleven skumme gjennom teksten før de begynner å lese detaljert. Se på overskrifter, bilder, bildetekster og eventuelle fremhevede ord for å få en generell forståelse av innholdet. Dette kan hjelpe med å bygge kontekst og forutsi innholdet i teksten. Bruk gjerne BISON lesestrategi (BISON-blikk, Bilder - Ingress - Siste avsnitt - Overskrifter - NB-ord).
Lesestrategi 2: Bruk av fingeren som en veileder
La eleven bruke fingeren eller et bokmerke for å følge linje for linje mens de leser. Dette kan bidra til å holde fokus og unngå å hoppe over linjer eller lese samme linje flere ganger (for mye bruk av finger på linja kan hindre elevens leseflyt om det brukes som hovedregel - Det kan være lurt å si at eleven bruker finger på linja når hun møter ord som gjør syntaks vanskelig).
Lesestrategi 3: Chunking
Del teksten opp i mindre, mer håndterbare deler eller «chunks». Dette gjør det lettere å fokusere på én seksjon av gangen og kan hjelpe med å bygge leseflyt og forståelse. Dette kan også hjelpe når en gir lekser i lesing i alle fag.
Lesestrategi 4: Lesing i par eller høytlesning
Lesing sammen med en partner eller høytlesning kan være effektivt. Når eleven leser høyt, kan de høre lydene av ordene de leser, noe som styrker sammenhengen mellom bokstaver og lyder. Lesing i par gir også mulighet for umiddelbar støtte fra partneren.
Lesestrategi 5: Bruk av lydstøtte
Integrer tekst-til-tale-programmer (talesyntese) eller lydbøker som kan lese opp teksten for eleven. Dette gir dem muligheten til å høre ordene mens de følger med i teksten, noe som kan forbedre både forståelse og flyt.
Lesestrategi 6: Aktiv lesing med markeringer
Oppmuntre eleven til å markere eller understreke viktige ord, setninger eller avsnitt. De kan også skrive små notater eller bruke fargede markeringer for å identifisere nøkkelbegreper eller informasjon de finner vanskelig. Dette engasjerer dem aktivt i teksten og kan forbedre forståelsen.
Lesestrategi 7: Ordbilde- og ordbanksstrategier
Bygg en ordbank med ofte brukte ord som eleven kan ha vanskelig for å lese eller stave. Øv på disse ordene regelmessig ved å bruke ordbildekort, spill eller apper som kan hjelpe med å styrke ordgjenkjenning og staveferdigheter. Det kan være lurt å ha en egen skrivebok der elevene skriver ned vanskelige ord, slik at de kan automatisere disse gjennom regelmessig øving og som støtte i lekser i heimen. Da ser også foreldrene hvilke ord eleven skal øve mer på fremover.
Lesestrategi 8: Fonemisk bevissthetstrening
Øv på å lytte til og manipulere lyder i ord. Dette kan inkludere aktiviteter som riming, lydsegmentering (dele ord opp i individuelle lyder), og lydblanding (kombinere lyder for å danne ord). Dette styrker lydbevissthet, som er grunnleggende for lesing. Øving på å identifisere førstelyd, midtlyd og sistelyd er med på å bevisstgjøre forskjellen på bokstavenes navn og lyd, noe som er en av hovedutfordringene til elever med dysleksi.
Lesestrategi 9: Tappe-teknikk
La elevene tappe med fingrene for hver lyd i et ord de prøver å lese. Dette kan hjelpe dem med å bryte ned ord i mindre deler og assosiere hver lyd med dens skriftlige representasjon. Det kan være et alternativ for elever som ikke liker å klappe stavelser fordi det oppleves som barnslig, å heller tappe stavelsene med fingeren mot pulten eller på låret.
Lesestrategi 10: Leseflytstrening (Repeated Reading)
En effektiv lesestrategi som hjelper elever å forbedre leseflyten ved å lese den samme teksten flere ganger. Målet er å øke hastighet, nøyaktighet og forståelse, noe som styrker elevens leseferdighet over tid. Denne strategien er særlig nyttig for elever med lesevansker, som dysleksi, da den gir dem muligheten til å automatisere ordgjenkjenning og redusere kognitiv belastning. Gjennom gjentatte lesinger får elevene mulighet til å mestre teksten og oppnå bedre leseflyt, noe som er avgjørende for å kunne fokusere mer på innholdsforståelse.
Lesestrategi 11: Grafiske organisatorer
Bruk verktøy som tankekart, Venn-diagrammer, eller tidslinjer for å hjelpe elevene med å organisere informasjon fra teksten. Dette kan hjelpe dem med å forstå sammenhenger og strukturere tankene sine bedre. VØL-skjema er et fint verktøy for å være bevisst hva eleven kan om emnet før lesingen skjer, og hva de har lært etter at de har lest. BISON-overblikk er også en nyttig organisering. Malimo har en "tenk-skriv-tegn"-mal, samt en egen mal for grafisk organisering av kunnskap. Disse malene er gratis og tilgjengelig for alle.
Lesestrategi 12: Pauser og refleksjon
Oppmuntre elevene til å ta korte pauser under lesingen for å reflektere over hva de nettopp har lest. De kan stille seg selv spørsmål som «Hva skjedde akkurat?», «Hva tror jeg vil skje videre?», eller «Hva var hovedpoenget i denne delen?». Leser eleven for raskt, så er ofte grunnen at dyslektikeren gjetter på ord og endinger. Få ned farten om den blir for høy.
Lesestrategi 13: Strategisk bruk av kontekstledetråder
Lær elevene å bruke konteksten rundt ukjente ord for å prøve å finne ut hva de betyr. De kan se på setningene før og etter, og bruke bilder eller illustrasjoner som støtte. Ved å analysere sammenhengen teksten står i, kan elevene gjøre kvalifiserte gjetninger om betydningen av nye ord uten å måtte avbryte lesingen for å slå dem opp. Dette fremmer en mer flytende og selvstendig lesing, samtidig som det styrker ordforrådet og tekstforståelsen.
Lesestrategi 14: Overlappende lesemetode (Paired Reading)
La elevene lese høyt sammen med en mer erfaren leser (f.eks. en lærer eller forelder). Den erfarne leseren kan modellere korrekt uttale og lesehastighet, og eleven kan delta aktivt ved å lese deler av teksten. Den støttende leseren justerer tempoet for å matche eleven. Etter hvert som eleven blir tryggere kan hen ta over lesingen alene, mens den voksne lytter og gir støtte om nødvendig. En selvtillitsbyggende strategi som fremmer leseflyt. God modellering hjelper elevene videre.
Lesestrategi 15: Bruk av høyfrekvente ordlister
Øv regelmessig på høyfrekvente ord, som er ord som ofte forekommer i tekster, og som kanskje ikke følger vanlige fonetiske regler. Å automatisere mange av disse ordene vil hjelpe elevene til å ha en bedre leseflyt. Den kognitive belastningen under lesingen reduseres når disse ordene er automatiserte, og eleven kan bruke mer ressurser på å forstå teksten og øvrige ord. Malimo har gratis høyfrekvente ordlister: sortert etter hyppighet og en annen liste sortert etter typisk bokstavinnlæring. Det finnes også store mengder materiell for å arbeide med høyfrekvente ord, samt gratis lesekort.
Lesestrategi 16: Ordstrukturanalyse
Lær elevene å kjenne igjen prefikser, suffikser og røtter av ord. Dette kan hjelpe dem med å dekode lengre og mer komplekse ord ved å bryte dem ned i mindre, mer håndterbare deler. Å vite hva som er roten av et ord, hjelper med rettskriving. Ord som «godt» vs. «gått» kan være vanskelig å skrive for en dyslektiker hvis de ikke vet hva roten til ordet er. «God» er roten til «godt» derfor skrives ordet «GODt» i fortid. «Gå» er roten til ordet «Gått» i fortid. Derfor skrives det «GÅtt» og ikke «GODt".
Lesestrategi 17: Tilbakelesingsstrategi
Hvis elevene støter på et vanskelig ord eller setning, kan de gå tilbake og lese det på nytt for å utvide forståelsen.
Lesestrategi 18: Minileksjoner i strategibruk
Gi små leksjoner der du modellerer bruken av forskjellige lesestrategier, som å forutsi, stille spørsmål, klargjøre betydning, og oppsummere under lesing. Dette kan organiseres på en stasjon, på mindre grupper mens resten av klassen gjør andre oppgaver o.l.
Lesestrategi 19: Bruk av rytme og musikk
Lesing med rytme eller musikk kan være nyttig for noen elever. For eksempel, å lese dikt eller sanger med en bestemt rytme kan gjøre det enklere å huske og forstå teksten. Klapping av stavelser er viktig for elever med dysleksi dersom syntaks ikke flyter godt.
Lesestrategi 20: Skriving som støtte for lesing
Integrer skriving som en måte å støtte lesing på. For eksempel kan elevene skrive sammendrag av hva de har lest, lage egne historier basert på teksten, eller skrive lister over viktige ord og deres betydninger. Her er det også veldig aktuelt med talesyntese som støtte.
Lesestrategi 21: Tilgang til stille lesesoner
Skap et rolig, distraksjonsfritt miljø for lesing. Dette kan hjelpe elever både med dysleksi og generelle lese- og skrivevansker til å fokusere bedre og redusere angst eller stress knyttet til lesing. Det er også et hensiktsmessig tiltak for elever som ikke har vansker.
Lesestrategi 22: Bruk av digitale leseverktøy
Bruk e-bøker, digitale høytlesere, og andre teknologiske verktøy som kan tilby interaktive opplevelser og gi mulighet for tilpasning, som å endre skriftstørrelse, farger eller bakgrunn for å redusere visuell støy.
Lesestrategi 23: "Å lese mellom linjene"
Dette er vanskelig for en elev med dysleksi. Er det en tekst som skal leses der det er en del informasjon "mellom linjene", så er det veldig viktig med talesyntese eller lydbøker. En dyslektiker kan ha større fokus på å få lest teksten riktig, enn å få med seg innholdet i enkelte tekster, da det første ofte er så krevende at det trumfer å få med seg innholdet.
Har du tips om andre lesestrategier?
Disse lesestrategiene kan være god støtte for å hjelpe elever med dysleksi til å forbedre leseferdigheter og forståelse, ved å bygge på styrker og adressere utfordringene. Et bredt utvalg av strategier kan tilpasses individuelle behov, og ved å kombinere flere av dem kan du støtte eleven på en helhetlig måte i leseutviklingen.
Enkel navigering:
Gode lese-serier på Malimo:
- Lesekort fakta - egnet for alle, fotobasert. Emner fra samf, nat, KRLE og verden rundt oss. Påstander sant/usant. Hefteform og kortform. BM, NN og ENG.
- Leseglød - tre nivå, fra ca. 3.trinn og oppover. TPO etter mellomtrinn. Inkl. faktakort, faktaark og quizkort. Emner fra samf, nat, KRLE og verden rundt oss. BM, NN og ENG.
- Lesebok FAKTA - sju nivå fra snakkebok nivå 0 for alle og opp til nivå 6 som er lettlest u.trinn. Tema om sesongstoff + samf/nat/KRLE. Quizkort inkl. BM, NN og ENG.
- Lesebok FIKSJON - følger samme struktur som Lesebok FAKTA, men med fiksjonstekster.
- Kortlesing FIKSJON - korte fiksjonstekster med oppgaver som fokuserer på plot, sjanger og lesestrategier.
- Lesebok START - for barn i leseopplæringen. Tre nivå + snakkebok. Gode 90%-hefter. Også egnet for høytlesing.
- Lesestart og STL+ - kan brukes både med og uten STL+. Temarikt alternativ, varierte oppgaver, flere nivå. BM, NN.
- Alfabethefter - gode 90%-tekster, fire nivå for de yngste leserne i begynneropplæringen. BM, NN.
- Leseteater - både leseteater for gruppe og parlesing. Fiksjon og eventyr. BM, NN, ENG.
De aller fleste leseserier på Malimo er LIKS-beregnet.