Julegudstjeneste og likeverdig alternativt tilbud – juleavslutning

Julegudstjeneste og likeverdig alternativt tilbud i skolen, hvorfor er det så viktig å ta stilling til? Rett og slett fordi det ikke er frivillig. Det er lang tradisjon for julegudstjeneste / skolegudstjeneste i skolen, og mange velger å gjennomføre dette videre. Personlig mener jeg bestemt at julegudstjeneste ikke bør ha noen plass i skolen, i og med at gudstjeneste er forkynning (noe kirken selv også sier, se også her.). Forkynnelsens formål er å overbevise om sitt religiøse budskap.

Ny opplæringslov er vedtatt, og den slår nå fast i §14-5 Forbod mot forkynning. Opplæringa skal ikkje vere forkynnande. Det er med andre ord ikke lenger rom for lokal tolkning eller argumentasjon om tradisjon, kulturarv og lignende. Det er ikke relevant. Kirken selv definerer julegudstjeneste som forkynning, ergo kan ikke dette inngå i skoletiden. Familier står fritt til å opprettholde denne tradisjonen på fritiden, når som helst gjennom hele året. Elever skal lære om religion, ikke utøve den.

Her burde diskusjonen dermed stoppe.

En uverdig debatt rundt praksis med julegudstjenester i skolen

Jeg ser med bekymring på pedagoger og andre voksne som latterliggjør debatten rundt problemstillingen, og bruker en retorikk som ikke er saklig og konstruktiv. De som er i mot forkynning i skolens regi kalles "skjøre", "lettkrenka", til og med "unorske". De fleste argumenterer med uttalelser som for eksempel omhandler tradisjon, kulturarv eller at Norge er et kristent land.

Et sekulært samfunn i endring

Det stemmer at Norge ble kristnet, og at kirken historisk sett har hatt en sterk posisjon i landet vårt - på godt og vondt. Statskirken ble avviklet i 2012. I dag er Norge et sekulært land, altså vi har skille mellom stat og religion, der humanistiske verdier (som oftest samsvarer med kristne verdier i prinsipp!) fører an. SSB oppsummerer at de siste 20-30 årene har andelen troende og praktiserende troende endret seg i Norge. Færre barn døpes. Færre går til gudstjeneste. Medlemstallet i kirken synker. Elever skal lære om kristendommens rolle i Norge, om kristne verdier og om kulturarv, men ikke gjennom aktiv forkynnelse. Forkynnelse er ikke formidling av kulturarv. Halvparten av KRLE-faget omhandler kristendom, derav K-RLE og ikke kun RLE som det burde vært (en diskusjon for en annen dag..), så elevene får rikelig med opplæring innen tema.

Barnas rettigheter er viktigere enn egne følelser

Andres argumenter handler om at det er "koselig", eller at "ingen tar skade av det".  Noen sier at "det er andre og viktigere saker å diskutere", eller poengterer hvor "lettpåvirkelig" man må være hvis man "føler seg frelst" av en julegudstjeneste. Det er en betenkelig argumentasjon som viser at man ikke klarer å tilsidesette egne følelser rundt tematikken. Som voksen står man fritt til å velge selv hva man er med på, og alle kan delta på gudstjeneste i privat regi så ofte de måtte ønske det. Barn har ikke valg i samme grad som voksne, og derfor må vi være ansvarlige yrkesutøvere som følger lover og regler på barnas vegne.

Kanskje leser du dette og tenker, "hva er problemet"? Det er kanskje ikke et problem for deg, som selvstendig voksen, men loven sier klart og tydelig hva vi skal forholde oss til. Jeg personlig er medlem av Human-Etisk Forbund og definerer meg selv som agnostiker. Julefeiringen er likevel betydningsfull også for meg, jeg oppfatter den som en universell og kulturell høytid. Jeg respekterer at andres jul inneholder juleevangeliet, julekrybber og kirkebesøk, og fyller min egen med julenisser, julesanger og tenning av lys. 🙂 Poenget er at dette er noe vi voksne står fritt til å forme selv i privat regi, mens det som diskuteres nå er praksisen med ulovlig forkynning som skjer i skolens tid.

UDIRs veileder rundt julegudstjeneste / skolegudstjeneste bryter med opplæringsloven

Det er svært uheldig at Utdanningsdirektoratet sitt standpunkt i veileder rundt julegudstjenester (skolegudstjenester) bryter med opplæringsloven. Hvordan kan skolene/skoleeier få lov til å velge selv om de skal følge opplæringsloven eller ikke? Er andre deler av loven også frivillig? Det er absurd. Det er også et alvorlig problem for likeverdighet og inkludering i skolen. Svært mange barn faller utenfor aktiviteter som legges inn som en del av julegudstjeneste i form av fritak. Det kan være disse barna hører til andre religioner, er humanetikere, eller rett og slett bare ikke er kristne.

Minner også om at ansatte i skolen har lovfestet rett til religionsfrihet, men at de faktisk ikke kan velge frivillig om de vil være med på gudstjenesten eller ikke. Totalt sett bryter praksisen med grunnloven, opplæringsloven og menneskerettighetene.

Likeverdig alternativt tilbud til julegudstjeneste - ikke frivillig

Hvis man mot formodning skal gjennomføre julegudstjeneste er man også pliktig til å tilby et likeverdig alternativt tilbud. I veilederen tar de ikke stilling til aktiv/passiv påmelding, noe jeg syns er svært synd. All den tid skolen er pliktig til å tilby begge alternativer burde det være en smal sak å sende hjem en lapp med kort informasjon om begge opplegg, og så krysser foreldrene av på det alternativet de ønsker for sitt barn. Det bør ikke være automatikk i at gudstjeneste er "førstevalget" som man må melde seg av.

Hva er et likeverdig alternativt tilbud?

Udir definerer det som: "noe annet enn en gudstjeneste, men det alternative tilbudet skal også være et pedagogisk opplegg der elevene lærer om kultur og tradisjoner i Norge. Det skal være et planlagt tilbud, og skolen skal gi god informasjon til elever og foreldre om hva det alternative tilbudet er. Eksempler på alternative tilbud er temadag, lesestund, sangstund, lysfest eller andre aktiviteter knyttet til kultur og tradisjoner for ulike høytider i løpet av året." Se konkrete forslag lenger ned i innlegget.

Øving til julegudstjeneste dekkes også av fritak, men med et likeverdig alternativt kulturelt tilbud vil skolen likevel kunne drive med øving. Elever som skal delta på julegudstjeneste øver på den, og elever som skal delta på alternativt tilbud øver til det. Her kommer en viktig presisering fra UDIR inn: "Skolen skal gi informasjon til alle elever/foreldre i god tid hvis skolen ønsker å tilby elevene å delta på skolegudstjeneste. Samtidig skal skolen gi informasjon om det alternative tilbudet til elevene som ikke ønsker å delta på gudstjeneste." Å være ute i god tid er altså nøkkelen - og hvert enkelt hjem velger hvilket tilbud sitt/sine barn skal meldes på. Enda en fordel med å sende ut påmelding i god tid er at man kan enklere planlegger detaljer når man vet hvor mange elever som skal delta på hvert tilbud.

Skolegudstjenester skal ikke være en skoleavslutning

I sin veileder skriver UDIR: "Skolens juleavslutning, på skolen eller andre steder, med juletregang og nissefest er formidling av kultur og tradisjon i Norge. Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta. Skolegudstjenesten bør derfor ikke være en skoleavslutning i seg selv.". De bruker ordet "bør" til slutt, jeg erstatter det med "skal". Inkludering er ikke frivillig, og alt for mange skoler avslutter skolehalvåret siste dag før jul i kirken. Dette bør ikke skje i skolen anno 2000-tallet. Avslutningsarrangementer bør være samlende og inkluderende.

For mange er det ubehagelig å være annerledes. Det kan koste dem noe. Skolen arbeider svært mye med inkludering, toleranse og likeverd. Det er en pågående kamp mot diskriminering, ekskludering, mobbing og utenforskap. Det er derfor et stort paradoks at skolen selv skal bidra til å gruppere elever etter religion.

Verken skolegudstjeneste eller likeverdig alternativt tilbud kan inngå i KRLE-faget

"Verken skolegudstjenesten eller det alternativet tilbudet skal være en del av KRLE-faget." ref. UDIR. Dette betyr at gjennomføringen av eventuell julegudstjeneste må baseres på den generelle delen av læreplanen som et kulturtilbud. Det alternative likeverdige tilbudet skolen har skal heller ikke inngå i KRLE. Alle elevene skal lære det som hører til læreplanen i KRLE sammen, i undervisningstimene. Det likeverdige alternative tilbudet skal være et kulturtilbud. Den undervisningen elevene skal ha om julens religiøse budskap faller inn i KRLE-faget, men som Opplæringsloven §2-4 sier: Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte.

Uproblematisk med juletema

Det er uproblematisk å ha et likeverdig alternativt tilbud med et fokus på jul, selv om innholdet skal være ikke-religiøst. Jul har vært feiret som vintersolverv før kristendommen kom til Norge. Jul i kirkens historie ble til på 300-tallet. Dagens julefeiring i Norge har blitt utvidet og forsterket med en rekke folkelige skikker og festinnslag som har gjort den til vår største årshøytid (ref: Store norske leksikon).

Dermed må vi se på hva man ønsker å oppnå med en julegudstjeneste ut over formidling av kristendom:

• En høytidelig og stemningsfull samling.
• Fokus på verdier som kjærlighet, omsorg o.l.
• Fokus på kulturelle tradisjoner.
• En kulturopplevelse.

Hvordan lager vi et likeverdig alternativt tilbud?

Jeg har lenge samlet meg stikkord, tips og ideer i en notatbok, så disse forslagene er hentet fra utallige kilder/samtaler. Forslagene er langt i fra noen komplett list, så del gjerne egne erfaringer og tips så skal jeg legge det til. 🙂

• Arbeid med gamle juletradisjoner og folkeeventyr
• FN-konvensjonen, fred og menneskerettigheter
• Fredsprisen og hva den er
• Barnas rettigheter
• Lære om nissens historie og rolle i ulike kulturer og tradisjoner
• Lysfest med tema som vennskap, ansvar, omsorg
• Lysfester i mange ulike kulturer
• Tema som godhet, nestekjærlighet, respekt og toleranse
• Vennskap, å sette pris på hverandre og det man har
• Fokus på å glede andre
• Nordisk lysfest med fokus på Luciafeiring
• Flerkulturell lysfest (hinduistisk/sikh (divali), jødisk, muslimsk, kristen mm. der man lærer om de ulike feiringene først og så lager en egen og tilpasset variant uten religiøse innslag)
• Invitere eldresenter på besøk, eventuelt besøke dem og ha seremonien der
• Invitere de eldste barna i den nærmeste barnehagen, ha felles seremoni og aktiviteter
• Invitere foreldre og besteforeldre til seremonien
• Human-Etisk Forbund - Jul og julefeiring
• Opplysningskontoret for brød og korn - Hvorfor feirer vi jul?

Musikk og tekster egnet til tema

• Spilleliste med julesanger uten religiøst innhold på Spotify
• Ilustrerte sangtekster, Bjelleklang og På låven sitter nissen
• Snekker Andersen (bok)
• Itte no knussel (bok)
• Barn av regnbuen (sang)
• Adventslysene (Så tenner vi et lys) (dikt)
• Del varmen, Hogne Moe (sang, finnes på Kor Arti)
• Julekveld i skogen (sang)
• Musevisa (sang)
• Romjulsdrøm (sang)
• Snømannen Kalle (sang)
• Vi tenner våre lykter (sang)
• Christmas song, Nat King cole (sang)
• Tenke på en venn (sang)
• Et lys (sang)
• Teskjekjerringas jul (sang)

NB! Merk at elever som kommer fra hjem som er Jehovas Vitner ikke kan tegne, lage eller synge om nisser, juletrær mm. Snømenn, snø og vintertema må da være fokuset slik at denne seremonien ikke blir ekskluderende for dem.

En høytidelig kulturopplevelse med fokus på gode mellommenneskelige verdier

Det er jo egentlig gitt allerede! Å skape en stemningsfull atmosfære med dempet belysning, levende lys og en seremoniell samling er etter min mening effektfulle virkemiddel for å gi et likeverdig tilbud. Elevene kan gjerne gå i prosesjon, kle seg på en spesiell måte og lignende. Min oppfordring er å arkivere den utdaterte, og nå ulovlige, tradisjonen med julegudstjenester, og lage et inkluderende, felles arrangement for alle skolens elever. Religionsutøvelse er en privatsak, og ikke en del av skolens oppdrag. Lykke til med planlegging av et stemningsfullt alternativ!