Ti nyttige tiltak for elever med lese- og skrivevansker

Ti nyttige tiltak for elever med lese- og skrivevansker, samt mistenkt dysleksi og evt dysleksidiagnose.Her får du ti nyttige tiltak du kan iverksette med elever som har lese- og skrivevansker. Kanskje har du mistanke om dysleksi, men ingen diagnose foreligger. Det er en krevende situasjon å stå i, både for pedagogen, eleven og ikke minst foresatte.

Viktig å avklare syn og hørsel

Dersom du mistenker at barnet har lesevansker så er det to ting du bør få sjekket så fort som mulig: hørsel og syn (også samsyn). Veldig ofte får PPT inn barn til diagnostisering for dysleksi der eleven kanskje ikke har hatt synstest på flere år. En synstest og hørselstest bør ikke være over ett år gammel. Disse sansene utvikler seg raskt hos barn i vekst.

Det kan være at eleven ikke får med seg det som blir sagt og det som blir lest, misforstår eller tror. Samtidig kan en elev som ser dårlig, ikke være klar over at hun ser dårlig. Det kan være utfordringer med samsynet også. Hvis synet er dårlig er det ikke sikkert barnet selv forstår at det er derfor bokstavene er utydelige. Bokstavene blir da «Vanskelig å lese» eller at det bare er «vanskelig». Det kan være årsaken til at de ikke klarer å se forskjellen på e, a, o og d, p, b. Det kan være derfor de gjetter ved lesing, eller ikke får med seg konteksten i det leste. Dette kan være årsaken til at de gir opp, blir lei, opplever lite mestring og i verste fall får et dårlig selvbilde.

Prioriter å sende barnet til hørselstest og evt. optiker så raskt som mulig. Får man sjekket syn og hørsel (som uansett skal sjekkes før en evt. utredning), så kan det i alle fall avklares at det ikke er syn eller hørsel som er årsaken til vanskene. Skulle barnet høre dårlig eller se dårlig, så kan mye rette seg med briller eller høreapparat. Det beste er å få sjekket synet hos optiker.

Hva er de ti nyttige tiltakene for elever med lese- og skrivevansker?

1. Bruk av visuell støtte:

Bruk bilder, grafikk, diagrammer og visuelle hjelpemidler for å støtte lesing og forståelse. Sammensatte tekster med visuelle elementer kan hjelpe elever med dysleksi til å knytte ord til bilder, og øke tekstforståelse noe som kan gjøre læringen enklere. Dyslektikere kompenserer gjerne med å bruke andre sanser for å få forståelse for fagemnene.

2. Lydstøtte og lydinnspillinger:

Tilby lydinnspillinger av lesemateriell, slik at elevene kan lytte samtidig som de leser. Dette kan hjelpe dem med å forstå innholdet bedre og følge med på teksten. De fleste nettbrett i dag har talesyntese innebygd. Lydbøker er også viktige hjelpemidler for elever med dysleksi da det hjelper eleven med å kompensere for lesevanskene. Dyslektikere som har fått diagnosen bruker gjerne et dataverktøy som heter LingDys på egen PC.

3. Tilrettelegging av oppgaver:

Del opp oppgaver i mindre deler og gi klare, korte instruksjoner. Elever med dysleksi kan bli overveldet av store mengder tekst, så det er viktig å bryte ned informasjonen. I denne sammenhengen er det viktig å huske at elever med dysleksi ofte har større behov for faste rammer og forutsigbarhet i skolearbeidet. Hjelpemidler som PC / nettbrett må alltid være tilgjengelig, og ikke minst må de være tillatt å bruke i timene uansett hvilken lærer eleven har.

4. Tilgang til teknologi:

Gi tilgang til digitale verktøy som stavekontroll, tale-til-tekst-programmer eller tekst-til-tale-programmer. Disse verktøyene kan hjelpe elever med å uttrykke seg skriftlig og forstå lesemateriale. Hjelpemidler som PC / nettbrett, talesyntese og LingDys er noe elever med diagnosen dysleksi har krav på å ha tilgjengelig.

5. Bruk av multisensorisk undervisning:

Inkluder undervisningsmetoder som engasjerer flere sanser samtidig, som å bruke bevegelse, lyd og taktil stimuli for å lære nye konsepter. Dette kan hjelpe elever med å styrke forbindelsene mellom bokstaver, lyder og ord.

6. Fokus på muntlige ferdigheter:

La elevene uttrykke seg muntlig i stedet for skriftlig når det er mulig, spesielt når de skal vise sin forståelse av et emne. Dette kan redusere stresset knyttet til skriftlig arbeid.

7. Lesestrategier og repetisjon:

Lær elevene spesifikke lesestrategier, som å bruke fingeren for å følge med på tekstlinjer så lenge det er nødvendig (for mye bruk av finger på linja kan hindre elevens leseflyt om det brukes som hovedregel - Det kan være lurt å si at eleven bruker finger på linja når hun møter ord som gjør syntaks vanskelig) eller bruke et bokmerke for å markere deres plass. Repetisjon av tekster kan også hjelpe med å bygge leseflyt.

8. Tilpasset lesemateriell:

Velg bøker og tekster som er tilpasset elevenes leseferdigheter. Enkel tekst med kortere setninger og mer luft mellom linjene kan gjøre lesingen mer håndterbar. Det finnes egne bøker som er dysleksivennlige i den forstand at de har annen font, større skrift, enklere ordvalg og kortere kapitler. Lettlestbøker for voksne kan være attraktive for elever på ungdomsskole og videregående skole. Undersøk gjerne på biblioteket hva som er tilgjengelig. Malimo har større serier med nivådelte lesetekster (se liste nederst).

9. Bygg selvtillit og gi positiv forsterkning:

Oppmuntre elevene og gi dem positiv tilbakemelding på deres innsats, uansett nivå. Dette kan hjelpe med å bygge selvtillit og redusere angst knyttet til lesing og skriving. Å få delta på intensive lesekurs er en anerkjennelse for elever med dysleksi. Det å bli sett, forstått og hjulpet har en sterk innvirkning på elevens selvbilde.

10. Samarbeid med foreldre og spesialpedagoger:

Hold en åpen dialog med foreldrene og eventuelle spesialpedagoger om elevens utfordringer og fremgang. Sammen kan dere utvikle en plan for å støtte eleven best mulig, og tilpasse strategier etter behov. Alle må huske at det er ikke skolens jobb alene å løse elevens utfordring i lesing. Spesielt elever med lese- og skrivevansker er nødt til å jobbe hardt selv, men skolen skal legge til rette, undervise og hjelpe eleven. Heimen skal følge opp eleven, og i dialog med skolen finne ut hvordan foresatte kan hjelpe barnet sitt best mulig i oppfølging av lekser og andre øvinger som skal øke elevens leseferdigheter på sikt. En må huske at ca 50% av elever som har dysleksi har en eller to foreldre som også har dysleksi. Det er ikke sikkert foreldrene har en diagnose, men erkjenner at de har lese-skrivevansker. Derfor må skole-hjem-samarbeidet være optimalt. Det er ikke nødvendigvis bare eleven som trenger støtte og tilrettelegging for å hjelpe eleven, men også foreldrene som må vite hvordan de best kan hjelpe hjemme.

Gjennomfør strukturerte og intensive lesekurs

Alle elever som strever med lese- og skrivevansker i ulik grad kan ha stor nytte av lesekurs. Malimo har lesekurs egnet fra slutten av ordinær lese- og skriveopplæring og gjennom hele grunnskolen. Det finnes en egen artikkel for å velge riktig kurs til riktig tid. Kursene er rådført med PPT og er basert på Jørgen Frost og Vigdis Refsahls forskning om Helhet-Del-Helhets-prinsippet. Etter første gjennomføring er det ingenting i veien for å gjennomføre flere omganger med lesekurs, da det finnes svært mange leksjoner å velge blant.

Bruk lesemateriell med riktig vanskegrad

Malimo har mange leseserier og de aller fleste er LIKS-beregnet. Dette gjør det enklere for deg å finne egnet lesestoff. Når du har funet riktig nivå for eleven vil du finne mer.

  • Lesekort fakta - egnet for alle, fotobasert. Emner fra samf, nat, KRLE og verden rundt oss. Påstander sant/usant. Hefteform og kortform. BM, NN og ENG.
  • Leseglød - tre nivå, fra ca. 3.trinn og oppover. TPO etter mellomtrinn. Inkl. faktakort, faktaark og quizkort. Emner fra samf, nat, KRLE og verden rundt oss. BM, NN og ENG.
  • Lesebok FAKTA - sju nivå fra snakkebok nivå 0 for alle og opp til nivå 6 som er lettlest u.trinn. Tema om sesongstoff + samf/nat/KRLE. Quizkort inkl. BM, NN og ENG.
  • Lesebok FIKSJON - følger samme struktur som Lesebok FAKTA, men med fiksjonstekster.
  • Kortlesing FIKSJON - korte fiksjonstekster med oppgaver som fokuserer på plot, sjanger og lesestrategier.
  • Lesebok START - for barn i leseopplæringen. Tre nivå + snakkebok. Gode 90%-hefter. Også egnet for høytlesing.
  • Lesestart og STL+ - kan brukes både med og uten STL+. Temarikt alternativ, varierte oppgaver, flere nivå. BM, NN.
  • Leseteater - både leseteater for gruppe og parlesing. Fiksjon og eventyr. BM, NN, ENG.

 

Husk at vi bistår gjerne med tips, råd og planlegging av arbeid og kurs for alle slags elever. Ta gjerne kontakt!

Gode lese-serier på Malimo:

  • Lesekort fakta - egnet for alle, fotobasert. Emner fra samf, nat, KRLE og verden rundt oss. Påstander sant/usant. Hefteform og kortform. BM, NN og ENG.
  • Leseglød - tre nivå, fra ca. 3.trinn og oppover. TPO etter mellomtrinn. Inkl. faktakort, faktaark og quizkort. Emner fra samf, nat, KRLE og verden rundt oss. BM, NN og ENG.
  • Lesebok FAKTA - sju nivå fra snakkebok nivå 0 for alle og opp til nivå 6 som er lettlest u.trinn. Tema om sesongstoff + samf/nat/KRLE. Quizkort inkl. BM, NN og ENG.
  • Lesebok FIKSJON - følger samme struktur som Lesebok FAKTA, men med fiksjonstekster.
  • Kortlesing FIKSJON - korte fiksjonstekster med oppgaver som fokuserer på plot, sjanger og lesestrategier.
  • Lesebok START - for barn i leseopplæringen. Tre nivå + snakkebok. Gode 90%-hefter. Også egnet for høytlesing.
  • Lesestart og STL+ - kan brukes både med og uten STL+. Temarikt alternativ, varierte oppgaver, flere nivå. BM, NN.
  • Alfabethefter - gode 90%-tekster, fire nivå for de yngste leserne i begynneropplæringen. BM, NN.
  • Leseteater - både leseteater for gruppe og parlesing. Fiksjon og eventyr. BM, NN, ENG.

De aller fleste leseserier på Malimo er LIKS-beregnet.

Andre interessante innlegg!

Legg igjen en kommentar