Utviklingssamtale i skolen – ressurser og råd

Kjært barn har mange navn: utviklingssamtale, elevsamtale, foreldresamtale, læringssamtale, fagsamtale, halvårssamtale, utviklingsdialog, elevkonferanse, planleggingssamtale og mange flere. Det finnes hundrevis av måter å gjennomføre slike samtaler på, men noen overordnede punkter er viktige å holde fast i. Hensikten er å skape en helhetlig oversikt over elevens trivsel, læring og faglige og sosiale utvikling. Samtalen skal bidra til samarbeid mellom skole og hjem for å støtte elevens læring og utvikling. Utviklingssamtalen er en arena som skal gi eleven medvirkning og eierskap til egen læring, samtidig som foresatte blir informert og involvert. Den bidrar til å identifisere eventuelle behov for tilpasning, oppfølging eller støtte, og bygger et godt samarbeid mellom hjem og skole som legger til rette for elevens trivsel og mestring.

Malimo har gode ressurser knyttet til gjennomføring av utviklingssamtaler. Der får du en rekke ulike skjema, lister, foreslåtte spørsmål og spørsmålskort. Alle er på bokmål og nynorsk målform. Merk at det er med digitalt redigerbar PDF for å fylle inn svar på skjema, evt legge inn egne spørsmål. Dette er svært nyttig for å kunne tilpasse fokuset både etter skolemiljø, klassemiljø og for den enkelte eleven.

Deltakere i utviklingssamtalen i skolen

Kontaktlærer, foreldre eller foresatte, eleven og eventuelt faglærer(e) hvis det er behov for det med tanke på enkeltfag. Eleven har rett til å være med fra fylte 12 år, men kan også være med før dette hvis de ønsker det selv. Elevens stemme er etter min vurdering den viktigste i en utviklingssamtale. Det er elevens "liv og verden" som er grunnlaget for møtet, barnet bør føle seg sett og hørt i denne situasjonen. Merk at foreldrene og eleven har rett til å ha med seg noen i utviklingssamtalen dersom de ønsker dette (se §12 i forvaltningsloven).

Utviklingssamtaler der familien er i konflikt

Det er naturlig at foreldre som ikke bor sammen, men som har delt foreldreansvar, møter på utviklingssamtaler sammen. Dersom foreldrene er i en midlertidig eller langvarig konflikt kan de ikke kreve å få separate utviklingssamtaler, men skolen bør likevel vurdere dette ut i fra situasjonen (også når foreldrene ikke har bedt om det selv). Det er barnets beste som må være i hovedfokus, og ikke minst samarbeidsforholdet mellom skolen og hjemmet/hjemmene. Det er ikke en god situasjon for et barn (også ungdommer) å sitte i et konfliktfylt møte.

Utviklingssamtalens tema

Temaet for utviklingssamtaler er elevens status i de ulike fagene, hvordan eleven arbeider både på skolen og hjemme, samt elevens sosiale utvikling og trivsel. Det er med andre ord en del av vurderingsarbeidet, fortrinnsvis underveisvurdering. Dette er en rettighet både elever og deres foreldre har (se mer om dette under).

Ferdige skjema, maler og spørsmålskort er en nyttig ressurs

I vår ferdige ressurs med skjema og maler for utviklingssamtaler får man flere ulike å velge blant, inkludert skjema som fokuserer på overgangen fra småtrinn til mellomtrinn, samt fra barneskole til ungdomsskole. Det har med ark knyttet til forberedelser til utviklingssamtaler, samt en klasseoversikt der man kan loggføre gjennomføring av samtalene samt merke av om det er punkter som kom fram i løpet av samtalen som man må ha fokus på videre. I tillegg er det med en lang liste med nesten hundre foreslåtte spørsmål fra de aktuelle temaene, samt disse spørsmålene i form av spørsmålskort. Velg ut de kortene du syns passer til elevgruppen (eller enkelteleven) og la dem trekke kortene for en "tilfeldig" samtaleaktivitet. For yngre elever er det med ark med påstander som farges etter om noe gjelder "alltid", "av og til" eller "aldri".

Vær bevisst rundt fokuset på læringsmål

Det finnes forskning på at utviklingssamtaler fulle av målsnakk kan legge ytterligere press på elever. Jeg anbefaler å ha minst like mye fokus på det personlige, sosiale, på trivsel og glede. Faglige læringsmål er viktige og har åpenbart en naturlig plass i utviklingssamtaler, men uten trivsel og god sosial funksjon blir det krevende (av og til umulig) å nå faglige mål. En målstyrt skole har tydelige konsekvenser, dette ser man også i barnehagen. Jeg anbefaler å lese artikkelen "Fiasko for den målstyrte skolen" som setter fingeren på problemet. I tillegg artikkelen "Resultatorienteringen i skolen gjør det vanskelig for lærere å skape en god skolekultur for alle elever.".

Bruk utviklingssamtalen for å fremme elevens stemme

Figur fra fagartikkel om KRAFT-modellen

KRAFT-modellen for god skolelivskvalitet bygger på annerkjennelses- og selvbestemmelsesteori. Å implementere deler fra denne modellen i utviklingssamtalen er nyttig for å fremme elevens stemme. Les mer om modellen i denne artikkelen på utdanningsforskning.no. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese artikkelen i sin helhet, her er en introduksjon som jeg håper fanger din interesse. Utdrag og figur hentet fra fagartikkel: KRAFT – en modell for å fremme elevenes stemme.

Utdrag: KRAFT-modellen

Retten til å bli hørt, informert og vernet om er en menneskerett for alle. Elevene skal erfare at de blir lyttet til for at de skal kunne medvirke og påvirke sin egen skolehverdag. KRAFT-modellen er tenkt som et visuelt rammeverk som gir støtte til å få tak i elevens livsverden. Elevens livsverden betegner vi som elevens subjektive erfaringer og personlige oppfatninger av verden. Dette høres gjerne svulmende ut, men tanken bak er ganske enkel. Mange barn opplever seg ikke møtt og forstått i skolen – de kjenner seg ikke lyttet til (Barneombudet, 2017). Kan det være slik at elevene ikke opplever en forbindelse mellom sin egen livsverden og skolens innhold, praksis og planer? Ifølge John Deweys tenkning vil fullverdig læring bare skje dersom undervisningen knyttes til elevenes tidligere erfaringer. Læringen blir på den måten en kontinuerlig prosess der elevene konstruerer og rekonstruerer sine personlige oppfattelser (Imsen, 2005). Vi legger altså vekt på ikke bare å få tak i elevens livsverden, men også bruke den som grunnlag for å tilpasse opplæringen.

For å få tak i elevens livsverden må vi lytte til hele eleven, hele mennesket og det eleven formidler gjennom kroppsspråk, atferd, ord, mimikk og gester. Det er dette vi betegner som elevens stemme, og det er denne stemmen vi må utforske. Vi som rådgivere ønsker å kunne bidra til å støtte pedagoger, skoleledere og rådgivere i å få tak i elevens stemme. Dette er bakgrunnen for KRAFT-modellen. KRAFT-modellen inneholder fem ulike områder som framstilles visuelt, og som kan hjelpe deg til å se verden fra elevens perspektiv. Ved bruk av reflekterende spørsmål kan du få tak i elevens virkelighetsoppfatning. Dette kan bidra til at eleven opplever å bli lyttet til, får reell innflytelse og får påvirke planlegging og tilrettelegging av skolehverdagen. Målet er i enda større grad å oppnå tilpasset opplæring gjennom faglig og sosial utvikling og læring.

Modellen er prøvd ut av pedagoger i grunnskole og videregående skole, og den har også blitt benyttet av PP-rådgivere i samarbeidsmøter for elever. Erfaringer tyder på at modellen som et visuelt rammeverk hjelper til med etableringen av en felles oppmerksomhet, og slik legger den grunnlaget for et godt samarbeid i laget rundt eleven.

Utviklingssamtaler er en rettighet